27 mars 2013

Kjenn din påske!

Här nedan följer en informationstext om påsken från norska Humanisterna, Human-Etisk Forbund. För er som undrar var påsktraditionerna kommer ifrån. Ni vet väl förresten att det engelska ordet för påsk, Easter, kommer från gudinnan Ēostre, gryningens gudinna, till vars ära man hade en festival ungefär så här års. Vårfestivaler är inget direkt unikt påhitt.


Kristenfolket får ikke nok synlighet i høytidene, i følge noen. Høyre og Frp anklager NRK for å nedtone kristelige programmer og ikke gi dem nok sendetid, mens tidligere miljø- og utviklingsminister Erik Solheim mener at alle nordmenn, inkludert muslimer, hinduer og jøder bør kjenne påskens budskap. Human-Etisk Forbund tar oppdraget og bringer her en liten forklaring på hva påsken egentlig er, sånn opprinnelig. 

Ordet «påske» kommer fra det hebraiske ordet «pesach», som betyr «å gå forbi» og henviser til historien om Moses som førte israelittene ut av fangenskapet i Egypt. Pesach er jødenes største fest, og det er herfra den kristne påsken har sitt opphav. De som feirer den jødiske påsken begynner allerede i februar-mars med hovedrengjøringen. Det mest sentrale i denne rengjøringen er at ethvert spor av noe syrlig må fjernes. Legenden vil ha det til at kvinnene som hadde laget brød til flukten fra Egypt ikke fikk tid til å la dem heve. Under de syv eller åtte dagene som pesach varer spiser jødene matza, usyret og ikke hevet brød, for å minnes denne begivenheten. Pesach-festen kalles også «det usyredes brøds fest».

Påskeegg og påskeharer
Vår moderne påsketradisjon bringer også med seg en del artige artefakter. Den merkeligste av disse er utvilsomt påskeharen. Hvem som fant på denne naturstridige egg-leggende haren vet vi ikke, men tradisjonen kan spores tilbake til Tyskland, og så langt tilbake som 1800-tallet. Den gang ble barn oppfordret av sine foreldre til å lage små reder av mose, slik at haren i løpet av natten kunne legge sine egg i dem. Eggene som så ble funnet på påskemorgenen var gjerne fargerike og søte, ikke som de alminnelige hønseeggene.

Tradisjonen med å vente på at en overnaturlig skapning skal bruke natten til å overraske barna har vi for øvrig flere eksempler på: julestrømper som nissen fyller, gavene under treet, tannfeen som betaler for de løse tennene m.m.

Påskeharen ble senere en del av motivene for dekorering av de tyske pappeggene, og vi tror at det er gjennom eksporten av disse at påskeharen fant sin vei til Skandinavia.

Egg og nytt liv
Når det gjelder eggenes tilknytning til påsken, er det mye som tyder på at det har en naturhistorisk forklaring. Det er jo nettopp rundt påske at det kommer mange egg i naturen. I førindustriell tid da hønene fortsatt ikke var et resultat av genforskning og store eggeleggingssaler, la hønene flere egg enn ellers rundt påsketider. Det samme ser man i naturen hos andre fugler. Noen folklorister mener derfor at tidspunktet rundt påske tidligere var tiden for en forårsfest som feiret naturens fruktbarhet, og etter hvert som hønsehold ble mer vanlig i Norge, også i form av egg. I eldre tider spiste de ikke så mye egg, derfor var det stor høytid å få «påskeeggene. Denne tradisjonen har senere blitt tatt opp i jødedommen og kristendommen.

I dag markerer mange påsken som en tid med fri og familiehygge, gjerne på fjellet, på sjøen eller hjemme, mens andre markerer den kristne høytiden med dens tradisjoner. Det som ofte er felles, er at det pyntes med gult, man spiser godterier og at mange ser påsken som en velkomst til våren. Forklaringen på hvorfor påsken faller forskjellig hvert år er rimelig innviklet, men det har å gjøre med månen, og det finnes en huskeregel som lyder omtrent som dette: «Påsken er den søndagen som følger den fjortende dagen til den månen som oppnår denne alderen på den 21. mars eller umiddelbart deretter.»

Hvis ikke denne forklaringen gjorde deg klokere, kan du lese mer her.

Så god påske, hvordan du enn velger å markere den!

2 kommentarer:

Olle Svensk Strand sa...

Som så många andra tradtioner och kulturella och religösa ytringar så har också påsken sin bakgrund i en rad olika lokala och äldre traditioner.
Att fira våren, solen, värmen och ljusets återkomst är nog nått som de föesta kulturer gjort. Då blev det också naturligt, medvetet eller omedvetet, att de kristna traditionerna kom att sammanfalla och och hämta stoff ur dessa.
Jag har samlat några länkar som tar upp påskens ursprung. Måmga av dem från kristet håll, vilket kanske visar att man i fallet med påsken är öppnare med att se och erkänna dess hedniska ursprung, till skillnad mot exempelvis julen.
http://rcg.org/books/ttooe.html
http://www.religioustolerance.org/easter1.htm
http://www.ucg.org/doctrinal-beliefs/what-are-real-origins-easter/

Olle Svensk Strand sa...

Hoppsan. Missade att göra länkarna klickbara:
http://rcg.org/books/ttooe.html
http://www.religioustolerance.org/easter1.htm
http://www.ucg.org/doctrinal-beliefs/what-are-real-origins-easter/

 
Religion Blogg listad på Bloggtoppen.se